Farmasøyt Ida Rudberg forsker på genenes betydning for effekt av legemidler mot depresjon.

Individuell dosering av antidepressiva sikrer optimal effekt av legemidlene.

Ida Rudberg disputerer i auditoriet på Psykiatri Vinderen, fredag 12. mars. Prøveforelesning holdes samme sted.

Som nyutdannet farmasøyt ble Ida Rudberg ansatt ved Psykofarmakologisk avdeling på Vinderen høsten 2003, og har vært der siden. Hun påbegynte doktorgradsprogrammet i 2006, og er nå klar til å disputere for sin Ph.D. fredag 12. mars.

Forskjellig genotype

Manglende effekt og bivirkninger ved bruk av legemidler mot depresjon kan unngås ved at medisindosen tilpasses genene til hver enkelt pasient.
Depresjon omtales som Norges nye folkesykdom, og bruken av medisiner mot depresjon har økt kraftig de siste tjue årene. Det er oppsiktsvekkende at opptil halvparten av pasienten ikke har effekt av antidepressiva. Mange opplever også bivirkninger.

- En forklaring på dette kan være at dosering av medisinen er feil for den enkelte pasient, forklarer Rudberg. - Omtrent 5 % av befolkningen har gener som gjør at kroppen bryter ned de vanligste medisinene mot depresjon unormalt raskt. Disse pasientene får lavt nivå av medisin i kroppen og trenger derfor høy dose for å få tilstrekkelig effekt.

Individuell dosering

Pasientene med den spesifikke gentypen mangler et spesifikt enzym, noe som medfører at de får lavt nivå av medisin i kroppen og trenger derfor høy dose for å få tilstrekkelig effekt.

- Kan det være motsatt hos andre: at medikamentene brytes saktere ned?
- Ja, én av fire har faktisk gener som gjør at medisinene brytes ned langsomt. Hos disse pasientene bør dosen være lav for å unngå bivirkninger, forteller Rudberg.
- For Cipralex, som er det mest brukte legemidlet mot depresjon i Norge, betyr genforskjellen at pasienter som behandles med samme dose får hele ti ganger forskjell i nivå av medisin i kroppen. Det er escitalopram, som er virkemidlet i Cipralex, jeg primært har vurdert i min forskning.

- Hvordan fanges disse forskjellene opp?
- Ved hjelp av en blodprøve kan det undersøkes hvor raskt en pasient bryter ned medisinen, og medisindosen kan dermed tilpasses hver enkelt pasient for å oppnå god effekt og unngå bivirkninger, sier Rudberg. Hun legger imidlertid til at det ved medikamentell behandling av depresjon kan være flere årsaker til at medisinene ikke har ønsket effekt.
- I tillegg til muligheten for feil dosering, kan man for eksempel ha valgt feil legemiddel; Ulike legemidler virker på forskjellig måte, og kan ha ulik effekt fra individ til individ.

Kjernevirksomheten ved Psykofarmakologisk avdeling

Doktorgradsarbeidet til Ida Rudberg tar utgangspunkt i det som er kjernevirksomheten ved Psykofarmakologisk avdeling: å måle serumkonsentrasjon av ulike legemidler i pasienters blod, slik at legen bedre kan tilpasse legemiddelbruken til den enkelte pasient. Avdelingen utfører legemiddelanalyser og farmakogenetiske analyser for primærhelsetjenesten, institusjoner og sykehus i hele landet.

Rudbergs doktorgrad er den første som utgår fra Psykofarmakologisk avdeling. - Det er godt tilrettelagt for forskningsvirksomhet ved avdelingen, og det har vært en gradvis oppbygging av forskningsaktiviteten her siden 2003, opplyser Rudberg.
Hun er ikke alene om å forske seg fram til en doktorgrad. Blant annet forsker farmasøyt Tore Haslemo på betydning av sigarettrøyking for dosering av antipsykotika, mens overlege Dag Solberg er forsker innen feltet biologisk psykiatri.

Avhandlingens tittel: "Impact of CYP2C19 genetics on pharmacokinetic variability of escitalopram and sertraline - a study based on therapeutic drug monitoring data". Disputas fredag 12. mars kl 12.15 i auditoriet, Psykiatri Vinderen (Forskningsvn 7).
Prøveforelesning samme sted, kl. 10.15: "Faktorer som påvirker legemiddeldistribusjon til sentralnervesystemet".