Avdelingssjef ved Psykiatri Vinderen, Torgeir Husby, i samtale med førsteamanuensis Tove Pettersen og sykehusdirektør Morten Skjørshammer.

Sykehusprest Dag Sigurd Wisløff innledet verdiseminaret med å lese liknelsen om den barmhjertige samaritan.

"Omsorg og barmhjertighet: Den barmhjertige samaritan og omsorgsetikken". Med denne overskriften hadde filosof og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Tove Pettersen, fått oppgaven å belyse og problematisere omsorgsbegrepet. Er barmhjertighet det samme som omsorg? Hva er omsorgens ulike nyanser? Hva motiverer oss til omsorg?

Liknelsen om den barmhjertige samaritan som eksempelteori

Den form for omsorgsutøvelse som den barmhjertige samaritan i bibelfortellingen utøver, kan defineres som "spontan godvilje overfor en konkret annen", mener Tove Pettersen. Men er det automatisk et eksempel til etterfølgelse? Er dette den form for omsorg vi som profesjonelle omsorgsarbeidere vil stå for? Å reflektere rundt dette er forbilledlig, i motsetning til det å være spontan. Den "spontane medfølelelse" er en usikker grunn for omsorgsetikken.

Pettersen problematiserte dette gjennom tre spørsmål: Hvem er min neste? Hva er motivet for min handling? På hvilken måte utføres omsorgen? Det å bare gi uten å stille spørsmål ved ens egen handling, er en måte å lukke øynene for omsorgsutøvelsens kompleksitet, mener hun.

Plikt eller følelser?

Er plikt og regelfølging eksemplariske motiver for omsorgsutøvelse? Eller bør vi la oss styre av følelser? Å følge reglene gir ingen automatisk garanti for å handle omsorgsfullt, - regelrytteri kan tvert i mot kunne fungere som ansvarsfraskrivelse, i følge Pettersen.
Rettferdighet et viktig stikkord i omsorgsutøvelsen. Det er viktig å unngå forskjellsbehandling. Hva gjør man når ressursene er begrenset og omsorgsbehovet nærmest uendelig?

Kunsten å intstitusjonalisere barmhjertighet

Hvordan institusjonalisere verdier som omsorg, barmhjertighet, nestekjærlighet? Hvordan kan vi realisere verdier innenfor den institusjonelle ramme? var tematikk direktør Morten Skjørshammer tok opp til drøfting i sitt innlegg.
Verdier er ideelle størrelser, som skal realiseres i en verden med begrensninger. "Verdier i praksis", som synlige tegn på vårt verdigrunnlag, må være endepunktet for verdiarbeidet i institusjonen. Men samtidig som vi stadig må strekke oss etter en slik verdirealisering, må vi ikke la det beste bli det godes fiende, advarte direktøren.

Omsorg i og utenfor institusjon 

Innleggene ble fulgt opp av en paneldebatt. I panelet satt "Årets osloborger" Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk, sammen med sosionom og seksjonsleder Beate Standerholen - samt innlederne Pettersen og Skjørshammer.

Knutsens konkrete og praktiske måte å vise Oslos narkomane omsorg og nestekjærlighet, ga en tankevekkende kontrast til de institusjonelle rammer som de øvrige debattantene forholder seg til. Knutsen viste til forordet til FN's menneskerettigheter, som understreker anerkjennelsen av det enkelte menneskes iboende verdighet. - Det er mitt utgangspunkt for å gjøre det jeg gjør. Den barmhjertige samaritan i liknelsen demonstrer hvordan jeg jobber, uttalte han.

Kanskje er det kvaliteten ved liknelsen om den barmhjertige samaritan som gjør at den berører våre hjerter og  forhindrer ansvarsfraskrivelse, som gjør den så allmengyldig som bilde på "god omsorg".

Panelet reflekterte rundt sammenhengen mellom følelse og plikt som drivkraft for våre omsorgshandlinger. Førsteamanuensis Einar Aadland har uttalt at 80% av alle våre handlinger er verdi- og følelsesbetinget. Kan man "tvinge" seg selv til omsorg, eller må den være følelsesbasert? Noe av denne dualismen kan blant annet fanges opp i en egen "ansvarlighetsverdi", mente Torgeir Husby, og viste til den form for omsorg som resulterer i bruk av tvang i psykiatrien. Pettersen uttalte at det ikke er følelser som fører til handling, - handlinger er viljestyrt.

Tid for refleksjon

Det er nettopp tid og anledning til den viktige refleksjonen som er noe av intensjonen ved verdiforum og verdiseminar. Refleksjonene rundt omsorgsbegrepet denne ettermiddagen i auditoriet på Vinderen kan med fordel videreføres hos den enkelte inn i hverdagen og den daglige, praktiske omsorgsutøvelse.

Og tematikken knyttet til den barmhjertige samaritan - som sykehusets "kjernefortelling" og derfor alltid aktuell - vil videreføres blant annet under vårens markering av Diakonhjemmets 120 års-jubileum.